Refleksjonsnotat 2. På føden

Jeg kriblet av glede. Jeg hadde fått tildelt to dager som jeg skulle være i praksis på Fødeavdelingen. Dagen var endelig kommet, og jeg hadde avtalt med pappa at han skulle ringe meg kl. 05.45 slik at jeg ikke hadde mulighet til å forsove meg. Pappa ringte, og jeg nærmest hoppet opp av sengen. Og dette er ikke ofte, som det B-mennesket jeg er.

Jeg entret fødeavdelingen og lyttet spent på dagens rapport. Ingen fødsler var meldt, men to nyfødte små babyer skulle i gjennom diverse kontroller. Jeg gikk med barnepleier og ble vist rundt på avdelingen. En kjempe koselig dame som tok seg godt av meg. Man er jo litt sårbar som student, og det føles godt når du er på en ny plass og noen tar deg med.

Jeg hilste på de nybakte mødrene og gratulerte de med noen herlige små piker. Barnepleier spurte om det var greit at jeg var med og badet først den ene babyen, siden jeg var student og ønsket å være med på mest mulig. Det var ingen problem, og jeg kunne visst egentlig bare bade henne selv, siden hun hadde gjort dette på sine tidligere barn. Åhh, jippi tenkte jeg, så gøy da!

Vi hentet den lille piken og la henne på stellebordet klart for sitt første bad. Hun gråt litt og fant ikke helt roen med oss. Jeg ble vist det grepet man skal ta på babyen når man bader de for å ha god kontroll. Løftet den gråtende piken opp, og i det hun kom ned i karet ble hun helt rolig. Det er jo tross alt første gangen de er i væske igjen etter de har ligget i mors mage. Og så rolig og fornøyd hun ble. HELSKJØNN!

Jeg nøt hvert sekund, og det slo meg bare så mange ganger hvor fantastisk det hadde vært og hatt dette som jobb. For enn drøm. Jeg vet at dette egentlig er barnepleiers oppgaver, men tenk å kunne hjelpe barnet til verden, hjelpe mor, følge opp…

Piken ble kledd på igjen og levert tilbake til sin mamma. Nybadet, i nye klær og tilsynelatende godt fornøyd. Dette var jo bare en liten ting, men guriland så godt det føltes. Jeg må jo også si at det føltes litt annerledes og skifte bleie på en baby, fra på en godt voksen person :)

Men det hele handlet nok litt om min drøm om å bli jordmor. Grunnen til at jeg begynte på sykepleien var nettopp dette. Men da visste jeg nok ikke helt hva det innebar (ikke at jeg vet det nå heller). Men jeg har gjennom snart 3 år på sykepleien lært å jobbe med mennesker. Lært hva det vil si å sette seg inn i andres situasjon, vise empati. Og jeg hadde egentlig slått ifra meg litt hele jordmordrømmen, og fokusert på å bli ferdig sykepleier først.

Etter 2 givende dager på føden med barnestell, ammehjelp, ultralyd osv klarer jeg ikke å få jordmortankene ut av hodet. Jeg vil begynne nå!
Men det går jo ikke. Hele interiør-greiene mine ble plutselig litt ubetydelige i forhold til dette.

Jeg vil, og jeg skal få det til!

Silje